Torbjørn Helgesen

Amatørfotograf med skråblikk på foto

På operabygget i Oslo

Posted by Torbjørn Helgesen den 02/08/2009

Vanvittig mange spennende former og linjer på dette bygget. Er ganske fornøyd med dette bildet av en tilfeldig forbipasserende gutt. Da jeg tok bildet viste jeg at dette måtte bli sort/hvitt og bortimot kvadratisk.

Hva synes du?

Walking on marmor

Advertisements

Posted in Uncategorized | 6 Comments »

På konsert med Alexander Rybak

Posted by Torbjørn Helgesen den 07/06/2009

Alexander Rybak

Alexander Rybak

I dag var vi hele familien på Vestkyst festivalen på Sotra. Et av trekplaserene der var Alexander Rybak og var vel en av grunnene til at vi tok turen. Jeg er selv mindre enn middels opptatt av ham, men så fram til denne dagen alikavel. Tenkte det ble en god anledning til å prøve meg på bilder på konsert. Det ble mange bomskudd, men noen satt og neste konsert vet jeg litt mer om hvordan gjøre det riktig.

Alexander Rybak

Alexander Rybak

 

Alexander Rybak

Alexander Rybak

Posted in Uncategorized | 2 Comments »

Mønster

Posted by Torbjørn Helgesen den 06/06/2009

©Torbjørn Helgesen 2575
Innvendig tak

Jeg likte mønsteret i dette taket. Har sett bilde av det før, men da har sirkelen vært tilnermet i senter.

 
Hva synes du?

Posted in Uncategorized | Leave a Comment »

Skal man røpe sine «smultronstelle»

Posted by Torbjørn Helgesen den 31/05/2009

"Silent Fall"

"Silent Fall"

Jeg har vanligvis ikke problemer med å fortelle andre hvor jeg har tatt bilder, og har vel heller ikke vert plaget av at andre har stormet til plasser hvor jeg har fotografert og fått til brukbare bilder. Men litt reservert er jeg med enkelte motiver, spesielt etter at jeg begynte å bruke bilder i konkurranser.
Derfor fikk jeg litt problemer her en helg da jeg ble oppringt av en kammerat som ville vite på vegne av andre han da satt sammen med (på et fototreff) hvor jeg hadde tatt bildet mitt, «Silent fall». Følte meg litt beklemt, skal jeg være kjommi eller rævh***? Jeg fikk til slutt ut av meg at bildet er tatt i Telemark, og anga også en nærmere plassering, men det er ikke helt lett å beskrive pr telefon.

Litt senere sendte jeg ham en nermere beskrivelse pr SMS. Problemet mitt her var det at jeg ikke kjente de han formidlet budskapet til, hadde det vert kun til ham selv, eller andre medlemmer av Bekkalokket fotoklubb hadde jeg ikke hatt problemer med å fortelle det. Merkelig dette, ville ikke trodd jeg skulle reagert slik på det, har jo alltid vert helt åpen med hvor jeg fotograferer og hva jeg fotograferer!

Men jeg tror jeg i framtiden kommer til å være litt mer restriktiv med enkelte motiver med hva jeg forteller og hvem jeg forteller det til. Man skal ha sine lille hemmeligheter som man tror man er alene om! 🙂

Posted in Uncategorized | Merket med: , , | 1 Comment »

Juryering av NSFF sin landskonkurranse våren 2009

Posted by Torbjørn Helgesen den 29/05/2009

Konkurranseutvalget reiser utenlands!
Halvor, Unni og Tor-Henning på Victoria station, London

Halvor, Unni og Tor-Henning på Victoria station, London

Konkurranseutvalget de tre siste årene har vært sammensatt av medlemmer fra Bekkalokket fotoklubb. Juryeringen har vært gjort lokalt av kunstnere/ fotografer som ikke er tilknyttet Bekkalokket fotoklubb. Utvelgelsen av jury har blitt gjort av et medlem i Bekkalokket som selv ikke har deltatt i konkurransen. Dette har fungert greit men selve juryeringen har vært tidkrevende. Vi har brukt 8 til 10 timer på å juryere litt over 1000 bilder fordelt på 3 klasser. Med tanke på at den internasjonale konkurransen Trierenberg juryerer over 50.000 bilder hadde vi en følelse av at vi ikke var på helt rett spor når det gjaldt måten vi juryerte på. Dette kombinert med at vi fikk tilbake melding om at nå ble det vanskelig å finne flere jurymedlemmer som ikke tidligere hadde deltatt gjorde at vi måtte tenke litt nytt.
Ganske tidlig kom det opp forslag om å  få juryert landskonkurransen i utlandet. Flere land ble nevnt, men til slutt falt valget på England. Vi ville finne en klubb som hadde erfaring med juryering, helst på internasjonalt nivå.
Det engelske forbundet (RPS) ble kontaktet av leder i NSFF sitt konkurranse utvalg, Unni Brekke. De anbefalte Smethwick photographic society (SPS) som holder til i Birmingham. Kontakt ble opprettet og de sa seg villig til å ta på seg dette oppdraget. Vi ønsket å reise over selv for å studere hvordan de organiserte måten å juryere på og vi fikk tilbakemelding på at vi var velkommen.

Vi var 4 stk som ønsket å reise over og Unni bestilte billetter til fly korresponderende tog med overganger og hotell. Vi forlot Bergen lufthavn ca kl 1830 på tirsdag 21 april og kom fram på hotellet i Smethwick sent på kvelden. Kl 1000 dagen etter ble vi hentet av Roger Parry og kjørt til SPS sine lokaler. SPS er en av de største klubbene i England med ca 250 aktive medlemmer. Dette er også den eneste klubben i England som eier sitt eget lokale/hus. Klubben arrangerer også hvert år en internasjonal konkurranse, så her var vi i de beste hender.
Klubblokalet deres var opprinnelig en gammel skole fra 1904 som stod til nedfalls da medlemmer av SPS oppdaget den. Bygningen ble kjøpt og pusset opp (les mer på SPS sin hjemmeside) og fremstår i dag som en drøm for en hver oppegående fotoklubb. Her har de alt fra kaffe, bar, mørkerom, studio og møtelokale med sitteplass til 120 personer! På veggen i kaffene hang det en utstilling fra en naturfotokonkurranse. Det som slo oss var den gjennomførte kvaliteten på bildene (farge papir). Det dukket etter hvert opp flere medlemmer av klubben og etter at de hadde hilst på oss satte de i gang med å forberede juryeringen, her var det tydelig at hver man (og kvinne) hadde sin oppgave og viste hva og hvordan ting skulle gjøres. Etter en liten stund var de klar, men det var ikke vi! Vi var så overveldet over det vi fikk se her at vi nesten hadde glemt hvorfor vi var kommet. Men Halvor og Unni hadde gjort et godt hjemmearbeide så bilder ble plukket opp i en fart og vi var klar for juryering.
Juryen bestod av 3 personer, Roger Parry, Peter Rees og Tony Wharton som alle var pensjonister. De kunne i ettertid fortelle at de er ofte brukt som jury, både på konkurranser som klubben får tilsendt til juryering, men også hver for seg hvor de reiser til konkurranser for å juryere. Ikke sjelden er de utenlands og juryerer, så det var ingen tvil lenger om at vi var kommet til rett sted.
Før de begynte å juryere ville de se litt på noen tilfeldige bilder i bunken (farge kopi) for å danne seg et bilde av nivået. Etter at vi hadde vist ca 10 tilfeldige bilder var de klar. Systemet de brukte var såre enkelt og er i prinsippet likt til det de fleste internasjonale konkurranser blir juryert med. Bildet blir satt opp på en godt belyst liten vegg med hylle på. Hvert jurymedlem hadde en liten boks med 4 knapper på, nummerert fra 2 til 5. Dårlige bilder får 2 og topp bilder får 5. Fra disse tre boksene går det signal bak til en fjerde boks med et display. Displayet her viser de enkelte karakterer bildet blir gitt og totalsum. Personen som sitter ved displayet roper opp totalsummen når alle i juryen har avgitt stemme, og bildet blir plassert i bunke med de bilder som har samme poengsum. Dette fungerte helt glimrende og det var bare et til to bilder i hver klasse som oppnådde toppkarakter (5) fra alle tre jurymedlemmer. På denne måten fikk man skilt bilder på poeng, 15 – 14 – 13 – 12 – 11- osv. Hvis to bilder fikk 15 diskuterte jurymedlemmene seg fram til hvilket som fikk gull, det andre fikk da sølv. Det samme i bunken med 14poeng, hvor man valget ut resterende medaljebilder, resten fikk hederlig omtale. Vi ville ha ca 25% av bildene premiert så da var det bare å finne antallet (25%) utifra hvor mange bilder som var innlevert i klassen og telle seg bakover i bunkene. Hvis vi kom for eksempel midt i bunken med de bildene som fikk 10 poeng, og skulle ha med 15 av disse, la vi 10p bildene utover bordene og hvert

jurymedlem valgte seg 5 bilder. Enkelt og greit. Projeksjonsklassen ble juryert på samme prinsipp, men ved hjelp av projektor.
Alle tre klassene ble juryert på under 5 timer, inklusiv en plowman’s lunch som ble tilberedt på klubbens kjøkken!
Etter juryeringen ble det litt mer tid til snakk og informasjon om hvordan klubben fungerte. De hadde flere forskjellige interessegrupper som hadde møter på forskjellige dager i uken. Nye medlemmer måtte også igjennom en innføring i det analoge mørkerommet, for å få en bedre forståelse for hvordan et bilde blir til og hva som må til for å forbedre et bilde. De kjørte kurs i photoshop hvor foredragsholder brukte projektor og kursdeltakere ikke hadde med seg PC/laptop. I steden gikk foredragsholder grundig men sakte igjennom en tutorial, og sendte kursdeltakere en detaljert beskrivelse på e-post etter møteslutt, gjerne med hjemmelekse til neste gang.
Så og si hver dag var det noen i klubblokalet, gjerne bare for å slå av en prat, men også for å jobbe i studio, mørkerom eller annet. Som sagt, dette var en drøm og en mønsterbedrift av en klubb.

Men alle gode ting tar slutt og det gjorde dette besøket og. Vi reiste opp på hotellet med bildene og dro videre inn til Birmingham for å se oss om og spise en bedre middag. Nå hadde vi ikke allvedens tid, men jeg var fast bestemt på at vi måtte komme oss inn til den gamle bydelen der det var kanaler. Nå fikk vi ikke sett oss så mye omkring men det vi så gjorde at vi også her ønsker oss tilbake. Det var tid for mat, og Birmingham er viden kjent for sitt gode Indiske kjøkken. Med en leder (Unni) som er hektet på indisk mat bar det inn på Indisk restaurant. Vi (Tor Henning og undertegnende) overlot matbestillingen til eksperten, og etter en lengre samtale med hovmester hvor Unni tildels var i transe (det var ikke mulig for oss andre tre å få kontakt) var hun tilbake blant oss med et bredt smil. Maten kom og det var et himmelsk måltid, en perfekt avslutning på en fantastisk dag. Kl 2300 snublet 4 trøtte men lykkelige Bekkalokk i seng.

Etter en lang frokost dagen etter satte vi kursen for London. Her hadde vi et par timer til rådighet og   mens Unni og Halvor prioriterte familie reiste jeg og Tor Henning litt på egenhånd i den store byen. Vi klarte nesten å bil igjen i London (uten reiseleder Unni gikk det nesten gale) men vi tok oss mesterlig inn og hoppet så og si på toget til Gatwick i fart!

Vi er alle enige om at det hadde vært en fantastisk tur, vel verdt å bruke penger på fra egen lomme. Til de som tar over etter oss, se litt ut over landegrensene på hvordan det juryeres, vi føler vi har lært mye og har fått mye inspirasjon på mange måter.

Torbjørn Helgesen

Juryen: Peter Rees, Roger Parry og Tony Wharton + Unni

Juryen: Peter Rees, Roger Parry og Tony Wharton + Unni

 

Bildeviseren og Halvor

Bildeviseren og Halvor

 

Kaffe med bar!

kafé med bar!

 

Canaside walk, Birmingham

Canalside walk, Birmingham

Posted in Uncategorized | Merket med: , , , | Leave a Comment »

La Liljekonvallen stå!

Posted by Torbjørn Helgesen den 29/05/2009

 

Liljekonvall

Liljekonvall

I området rundt der jeg bor vokser det mye vill Liljekonvall. Men ofte blir denne plukket før den er ferdig utsprunget, hvem er det som vil ha grønn Liljekonvall på kjøkkenbordet? Hvorfor ikke bare la den stå, da blir den til glede for alle og den får lagt fra seg frøene sine og naturen vil gå sin gang. Vil du ha liljekovall på kjøkkenbordet så plant noen i din egen hage og plukk dem inn, gjerne mens de er grønn hvis det er slik du liker dem!

Liljekonvall er for øvrig fylkesblomst for Østfold fylke!

Liljekonvall

Liljekonvall

Liljekonvall

Liljekonvall

Posted in Naturfoto | Merket med: , , | Leave a Comment »

En litt uheldig start!

Posted by Torbjørn Helgesen den 29/05/2009

©Lena Sætre

Lily og meg på tur

Jeg har gått med tanker om å fotografere fugler/ ekorn på åte i lengre tid. Men det har blitt utsatt gang på gang. Denne uken aksjonerte jeg, reiste på Biltema og kjøpte telt (et lite grønt tunell telt) som jeg mener vil egne seg godt. En flott plass med rotvelt og grønn mose på tykke røtter hadde jeg lokalisert 5min hjemmenfra. Var innom en slakter på vei hjem fra Biltema og fikk med meg en usaltet liten bit med fleskesvor.
Jeg og Lily (Hvit storpuddel tispe) la i vei for å sette opp telt og forberede plassen. Lily gikk som vanlig løs, hun er grei å ha med å gjøre og jeg føler alltid jeg har kontroll! yeah, right. Vi kom opp til rotvelten og jeg satte fast spekket på baksiden av en fin rotarm. Lily tuslet rundt meg som hun pleier. Jeg pakket ut teltet og skulle til å sette det opp da jeg hørte Lily begynne å gjø nede i skogen, pokker og, har hun gått på noen turgåere?
Det var ikke turgåere men bonden som var ute for å se til gjærdene sine, krise! Jeg gikk ham i møte samtidig som jeg kalte inn Lily og fikk henne i bånd. Det ble en liten «konversasjon» mellom bonden og meg angående hund i bånd og dyr på beite. Jeg la meg helt flat og unnskyldte på vanlig tåpelig vis, hva annet kunne jeg gjøre, han hadde retten på sin side og jeg ville for allt i verden ikke at han skulle komme opp til min teltplass og se hva jeg holdt på med! Han gav seg og gikk tilbake til gjerdene sine og jeg trakk et lettelsens sukk, puh! Nå er det vel ikke ulovelig å telte i utmark, og plassen jeg har funnet er utmark, men litt av gnisten og roen forsvant.
Jeg sopte sammen teltet og evakuerte plassen på to minutter. Prosjekt Nøttesktike på rotvelt på denne plass er utsatt til høsten, når kjyr og bonde sitter foran peisen og drikker surmelk.

Midlertidig er teltet satt opp på en sikrere plass, men ikke helt ideell til det formålet jeg hadde tenkt. Jeg tror det blir flytting før jeg rigger meg til med stativ og tele.

Posted in Morsomme opplevelser, Naturfoto | Merket med: , | Leave a Comment »